Johan Herman Wessel

Fra Artigpedia
Hopp til navigering Hopp til søk

Wessel kom ut av føderøret i 1742 i tjukkaste Akershus og levra hannes skrompa heilt inn i 1785, då blei det svart. Wessel var prestesønn og kanskje var det altervinen som gav han smaken av alkohol. Han hadde et ironisk syn på kristendommen. Og sang ofte egenkomponerte sanga og salmer i fylla.

Når han var 19 år så for han tell universitetet i København, han va ikkje like glad i skoln som han va i å drekk sæ sjitings ilage kompisa. Han va me å lag det Norske selskab, der drakk de sæ sanselaus før og førdriv kjedsomheit. De var lettere svemmel og diktet nasjonallistiske dikt og sanger mens de joika rundt på gulvet som en gjeng med synkronfulle sama på Madam Juels kaffehus. Han syns detta va sinnsykt artig og klart lett å drekk seg ut av skolen og han tok aldri eksamen.

I 1780 gifta han sæ me ho Anna Katarina Wessel. Byens mest besøkte turistattraksjon. Ho jobba førøvrig på Madam Juels kaffehus kor det norske selskab hadde sitt hovedkvarter. Og det blei ofte litt servering attåt kaffen. De mest kjente av de komiske diktene var «Smeden og bageren». Og det va innenfor denne sjangeren at han gjorde mest suksess.

Wessel var såkalt skap-deprimert, og han skjulte deprisjonen bak en sjølironisk person. Han daua i sorg i 1785, etter å ikje ha fått utretta nåkka som helst med livet sitt og etterlot stor gjeld til kone og barn.